Skip to content

Øvelse 32

A) Bestem følgende verbtformer og bild de tilsvarende imperfektformene i person, tall og genus verbi:

Præsens / FremtidImperfekt
. हरिष्यन्तेअहरन्त
. घातयतिअघातयत्
. विहन्तिव्यहन्
. घ्नन्तिअघ्नन्
. विस्मर्यतेव्यस्मर्यत
. प्रस्थास्यन्तेप्रातिष्ठन्त
. प्रस्तुतेप्रास्तुत
. स्रक्ष्यन्तिअसृजन्
. सेक्ष्यन्तिअसिञ्चन्
१०. श्रूयतेअश्रूयत
११. शक्नोतिअशक्नोत्
१२. वर्त्स्यन्तिअवर्तन् (अवर्तन्त)
१३. वसतेअवसत
१४. वत्स्यन्तिअवसन्
१५. वदतिअवदत्
१६. प्रवक्तिप्रावक्
१७. वेशयन्तेअवेशयन्त
१८. लुभ्यन्तिअलुभ्यन्
१९. उपलप्स्यन्तेउपालभन्त
२०. रुन्द्धेअरुन्द्ध
२१. रोदितिअरोदित्
२२. रक्षन्तिअरक्षन्
२३. युध्यन्तेअयुध्यन्त
२४. युञ्जतेअयुञ्जत
२५. यजन्तिअयजन्
२६. म्रियतेअम्रियत
२७. विमोचयन्तिव्यमोचयन्
२८. मंस्यन्तेअमन्यन्त
२९. मोहिष्यतिअमुह्यत्
३०. भवतिअभवत्
३१. भुनक्तिअभुनक्
३२. भिनत्तिअभिनत्
३३. भञ्जन्तिअभञ्जन्
३४. भजतेअभजत
३५. ब्रूतेअब्रूत
३६. विजेष्यन्तेव्यजयन्त
३७. जायन्तेअजायन्त
३८. छिन्त्तेअछिन्त्त
३९. आचरन्तिआचरन्
४०. चोर्यन्तेअचोर्यन्त
४१. आगमिष्यन्तिआगच्छन्
४२. कामयन्तेअकामयन्त
४३. खादन्तिअखादन्
४४. विक्रेष्यतेव्यक्रीणीत
४५. संस्करोतिसमकरोत्
४६. क्रुध्यन्तिअक्रुध्यन्
४७. एषयन्तिऐष्यन्
४८. संयन्तिसमायन्
४९. समास्तेसमास्त
५०. व्यङ्क्तेव्याङ्क्त
५१. सन्तिआसन्
५२. अस्यन्तिआस्यन्
५३. अश्नातिआश्नात्
५४. अश्नुतेआश्नुत
५५. प्राप्स्यन्तिप्राप्नुवन्
५६. अदन्तिआदन्
५७. प्रभोत्स्यन्तेप्राभुध्यन्त
५८. बध्नातिअबध्नात्
५९. प्रक्ष्यन्तिअपृच्छन्
६०. पुनातिअपुनात्
६१. पान्तिअपान्
६२. पास्यन्तिअपिबन् / अपान्
६३. पद्यतेअपद्यत
६४. पातयतिअपातयत्
६५. पक्ष्यन्तिअपचन्
६६. नर्तिष्यतिअनृत्यत्
६७. आनेष्यन्तिआनयन्
६८. द्वेष्टिअद्वेट्
६९. द्रक्ष्यन्तिअपश्यन्
७०. दूषयन्तिअदूषयन्
७१. उपदेक्ष्यन्तिउपादिशन्
७२. धक्ष्यतिअदहत्
७३. तनोतिअतनोत्
७४. प्रजानीतेप्राजानीत
७५. जीवन्तिअजीवन्

B) Oversæt og opløs sammensættelserne på sanskrit:

. आसीत्क्षत्रिय उपपन्नो गुणैरिष्टै रूपवान् । स जनेन्द्राग्रे ऽतिष्ठत् । स देवानयजतारीनजयज्जनानपान्महापुण्यमकरोत् । तस्मान्मृत्वा देवलोके पुनर्भवमलभत ॥१॥
(जनस्य इन्द्रस्य अग्रे । महत्-पुण्यम् । देवानां लोके)
Der var engang en fyrste, der havde alle ønskværdige egenskaber og var smuk af udseende. Han fremstod blandt alle fyrster. Ofrede til guderne, besejrede fjenderne, vogtede folket og gjorde meget fortjenstfuldt; derfor blev han efter sin død genfødt i en guderverden.

. ब्राह्मणो महानगरे ऽवसत् । स पुत्रमागमय्यावक् । ब्राह्मणपुत्रो वेदं गुरावधीयीतेति ॥२॥
(ब्राह्मणस्य पुत्रः । गुरोः गृहे)
En brahman boede i en storby. Han lod sin søn komme og sagde: "En brahmanesøn skal studere Vedaen hos en mester." På disse ord gik sønnen til en mester for at studere. Han trådte ind i mesterens hus og stillede sig ærbødigt foran mesteren. Mesteren spurgte ind til brahmanen. Derefter gav han den pågældende søn mad at spise.

. राम आचर्यमुपसंगम्य वचनमब्रवीत् ॥३॥
Rāma gik til læreren og sagde (ordene).

. ब्राह्मणा वेदमध्यैयत चाध्यापयंश्च देवांश्चायजन्नयजन्त च क्षत्रियाः श्रुतिमध्यैयत जनानरक्षन्महीमभुञ्जन्देवानयजन्त वैश्या वेदमध्यैयत देवानयजन्ताक्रीणन्व्यक्रीणत च द्विजदासास्तु शूद्रा आसन् ॥४॥
(द्विजानां दासाः)
Brahmaner har studeret og undervist i Vedaen, ofret til guderne som offerledere og offret på vegne af andre. Kṣatriyas har studeret Vedaen, vogtet folket, nydt jorden og ofret til guderne som offerledere. Vaiśyas har studeret Vedaen, ofret til guderne som offerledere, købt og solgt. Śūdras var derimod livegne for de to gange fødte.

. बुद्धपुत्राः सत्यमजानन्दुःखमरुन्धन्मोक्षं प्राप्नुवन् । बुद्धपुत्र इति बुद्धमार्गभिक्षुरुच्यते ॥५॥
(बुद्धस्य पुत्राः)
Buddhas sønner har erkendt sandheden, bragt lidelsen til standsning og opnået forløsning. Som "Buddhas søn" betegnes en munk, der går Buddhas vej.


Abb.: सम्पन्नरूपा
(Billedkilde: Details)


Bestemmelse af ordformer

Bestem og oversæt følgende ord:

WortformBestimmungBedeutung
. देवस्यGen. sg. m.des Gottes
. उषितायाःAbl./Gen. sg. f. PPP(von) der bewohnten
. लप्स्यन्ते3. pl. Ā. Fut.sie werden erhalten
. गुरौLok. sg. m.beim Lehrer
. भाव्यते3. sg. Ind. Präs. Kaus. Passiver wird hervorgebracht
. अग्नyeDat. sg. m.dem Feuer
. मोक्तुम्Inf.um zu befreien
. वितत्यAbsol.nachdem er aufgespannt hat
. स्मृत्यैDat. sg. f.für die Vergegenwärtigung
१०. देवताःNom./Akk. pl. f.die Gottheiten
११. ब्रवीति3. sg. P. Ind. Präs.er spricht
१२. प्रक्ष्यन्ति3. pl. P. Fut.sie werden fragen
१३. पततःGen. sg. m./n. Part. Präs.des fallenden
१४. पत्स्यन्ते3. pl. Ā. Fut.sie werden schreiten
१५. आसते3. pl. Ā. Ind. Präs.sie sitzen
१६. महान्तिNom./Akk. pl. n.die grossen
१७. घ्नताInstr. sg. m./n. Part. Präs.durch den Tötenden
१८. आययन्ति3. pl. P. Ind. Präs. Kaus.sie schicken / lassen kommen
१९. एषिताNom. sg. f. Kaus. PPPdie wünschen gemachte
२०. आनाय्यAbsol. Kaus.nachdem er herbeiführen liess
२१. अनृतायDat. sg. n.für die Lüge
२२. पूजयाInstr. sg. f.durch die Verehrung
२३. प्रश्नेभ्यःDat./Abl. pl. m.(von) den Fragen
२४. धक्ष्यन्ति3. pl. P. Fut.sie werden verbrennen
२५. मृगान्Akk. pl. m.die Wildtiere
२६. बोधिम्Akk. sg. f.die Einsicht
२७. गुणैःInstr. pl. m.durch Eigenschaften
२८. सन्ति3. pl. P. Ind. Präs.sie sind / die wahren
२९. यन्ति3. pl. P. Ind. Präs.sie gehen
३०. क्रियते3. sg. Ind. Präs. Pass.es wird getan
३१. विगत्यAbsol.nachdem es vergangen ist
३२. चरित्वाAbsol.nachdem er geweidet hat
३३. पीतेLok. sg. m./n. PPPim getrunkenen
३४. अन्नानिNom./Akk. pl. n.die Speisen
३५. जलम्Nom./Akk. sg. n.das Wasser
३६. वक्ति3. sg. P. Ind. Präs.er sagt
३७. उक्तिःNom. sg. f.der Ausspruch
३८. अर्धात्Abl. sg. m./n.vom halben
३९. अर्थेनInstr. sg. m.durch den Zweck
४०. स्तूयन्ते3. pl. Ind. Präs. Pass.sie werden gepriesen
४१. श्रोष्यति3. sg. P. Fut.er wird hören
४२. स्रष्टुम्Inf.um zu schöpfen
४३. पशुम्Akk. sg. m.das Tier
४४. स्तुतीःAkk. pl. f.die Lobpreisungen
४५. अरयःNom. pl. m.die Feinde
४६. जात्याInstr. sg. f.durch die Geburt
४७. जाताम्Akk. sg. f. PPPdie geborene
४८. देक्ष्यति3. sg. P. Fut.er wird zeigen
४९. दर्शितःNom. sg. m. Kaus. PPPder gezeigte
५०. दुष्टाःNom. pl. m. PPPverdorbene
५१. द्विजातीन्Akk. pl. m.die Zweimalgeborenen
५२. मृत्योःAbl./Gen. sg. m.des Todes
५३. दुग्धानाम्Gen. pl. PPPder gemolkenen
५४. दिष्टिभिःInstr. pl. f.durch Anweisungen
५५. मात्रायाम्Lok. sg. f.im Mass
५६. अत्ति3. sg. P. Ind. Präs.er isst
५७. जायन्ते3. pl. Ā. Ind. Präs.sie werden geboren
५८. जीयन्ते3. pl. Ind. Präs. Pass.sie werden besiegt
५९. जयन्ति3. pl. P. Ind. Präs.sie siegen
६०. जनयन्ति3. pl. P. Ind. Präs. Kaus.sie erzeugen
६१. प्रभृतेःAbl./Gen. sg. f.vom Beginn
६२. उपतिष्ठन्ति3. pl. P. Ind. Präs.sie treten davor
६३. स्थित्याम्Lok. sg. f.in der Festsetzung
६४. भिक्षुषुLok. pl. m.bei den Mönchen
६५. पक्त्वाAbsol.nachdem er gekocht hat
६६. योद्धुम्Inf.um zu kämpfen
६७. मारयित्वाAbsol. Kaus.nachdem er getötet hat
६८. धेन्वाInstr. sg. f.durch die Milchkuh
६९. मंस्यन्ते3. pl. Ā. Fut.sie werden denken
७०. इज्यते3. sg. Ind. Präs. Pass.es wird geopfert
७१. प्रोद्यAbsol.nachdem er verkündet hat
७२. लम्भयति3. sg. Ind. Präs. Kaus.er lässt erhalten
७३. स्थापिताभिःInstr. pl. f. Kaus. PPPdurch die gestellten
७४. शक्तिभ्यःDat./Abl. pl. f.(von) den Kräften
७५. अलम्Adv.genug
७६. हेतून्Akk. pl. m.die Gründe
७७. प्रतिमासुLok. pl. f.bei den Bildnissen
७८. यस्याःGen. sg. f. Rel.von welcher
७९. हिKonj.denn, nämlich
८०. तस्मिन्Lok. sg. m./n. Dem.in diesem
८१. ह्रियन्ते3. pl. Ind. Präs. Pass.sie werden genommen
८२. अधिकृतेषुLok. pl. m./n. PPPbei den Beauftragten
८३. अध्यापयति3. sg. P. Ind. Präs. Kaus.er unterrichtet
८४. वाचयन्ति3. pl. P. Ind. Präs. Kaus.sie lassen lesen


Fig.: किमयं रथो बालान् सुखतां वहति
(Billedkilde: Detaljer)


Øvelse i Sandhi

Indsæt ordene i parenteserne nedenfor og overhold sandhi-reglerne:

. रामो ग्रामात् ... गच्छति । (नगर । आर्यग्राम । महानगर । शत्रुग्राम । जयनगर । कविगृह)
रामो ग्रामान्नगरं गच्छति ।
रामो ग्रामादार्यग्रामं गच्छति ।
रामो ग्रामान्महानगरं गच्छति ।
रामो ग्रामाच्छत्रुग्रामं गच्छति ।
रामो ग्रामाज्जयनगरं गच्छति ।
रामो ग्रामात्कविगृहं गच्छति । २. जयन् ... अरीन्हन्ति । (इन्द्रशत्रु । शत्रु । जितशत्रुक्षत्रिय । लोकेश्वर । तद्गुणशूर । देवता)
जयन्निन्द्रशत्रुररीन्हन्ति ।
जयञ्शत्रुररीन्हन्ति ।
जयञ्जितशत्रुक्षत्रियो ऽरीन्हन्ति ।
जयंल्लोकेश्वरो ऽरीन्हन्ति ।
जयंस्तद्गुणशूरो ऽरीन्हन्ति ।
जयन्ती देवतारीन्हन्ति । ३. न हि पुण्यवन्तस्ते ... (अरि । आर्यशत्रु)
न हि पुण्यवन्तस्ते ऽरयः ।
न हि पुण्यवन्तस्त आर्यशत्रवः । ४. देवतया ... आद्यते । (ऋषि । इन्द्रदेवी)
देवतर्षिणाद्यते । (Flertal: देवतर्षिभिराद्यते ।)
देवतेन्द्रदेव्याद्यते । ५. ब्राह्मणस् ... एति । (नगर)
ब्राह्मणो नगर एति । (Flertal: ब्राह्मणो नगरेष्वेति ।)


Yderligere sanskrit-oversættelser

1. Efter at sønnen er født, sender brahmanen en tjener til brahmannen.
पुत्रे जाते ब्राह्मणी दासं ब्राह्मणं गमयति ।

2. Den hellige mand har båret det ondt, der er blevet ham tilføjet.
साधुना कृतं पापं सोढम् ॥

3. Moral er mandens prydel.
शीलं नरस्य भूषणम् ॥

4. De mægtige krigere er drønet til brahmanbyen.
बलवद्योधा ब्राह्मणग्रामं गताः ॥

5. Pigen græder.
बाला रोदिति ॥

6. Der findes ingen sygdom som begær, ingen fjende som forvirring, ingen ild som vrede, ingen lykke som indsigt.
नास्ति कामसमो व्याधिर्नास्ति मोहसमो रिपुः ।
नास्ति क्रोधसमो वह्निर्नास्ति ज्ञानसमं सुखम् ॥

7. En mand, som gudinden beskytter, er lykkelig.
यं नरं देवी रक्षति स सुखवान् ॥

8. Med hvilken vind som helst en sky lader vand falde, med den samme vind bevæger en lærd sin parasol.
येन येन च वातेन वारिदो वारिं मुञ्चति ।
तेन तेन च वातेन छत्रं वहति पण्डितः ॥

9. Omsvindlingen af genfødsler har ingen begyndelse.
अनादिकालिकः संसारः ॥

10. Velkommen dronningen!
स्वागतं देव्यै ॥

11. For himlens skyld udfører mennesker fortjenstfulde gerninger.
स्वर्गेभ्यो नराः पुण्यं कुर्वते ॥

12. Farvel!
पुनर्दर्शनाय ॥


Fig.: पुनर्दर्शनाय
(Billedkilde: Details)


Scholarly Fragment (Stotra)

शत्रूनगमयत्स्वर्गं वेदार्थं स्वानवेदयत् ।
आशयच्चामृतं देवान्वेदमध्यापयद्विधिम् ।
आसयत्सलिले पृथ्वीं यः स मे श्रीहरिर्गतिः ॥
Den højædle Hari er mit tilflugtssted, som sendte sine fjender til himlen, lod sine egne forstå Vedanta, gav guderne amṛta at spise, lærte skaberen Vedaen og fastslog jorden i vandet.


Fig.: श्रीगङ्गाधराय नमः
(Billedkilde: Details)


Fortælling: Den gamle mand og abene (Sanskrit-Bālādarśa)

एकदा कश्चिद्वृद्धो ग्रामान्तरं गच्छन्पथि श्रान्तो ऽभवत् । अतः स विश्रमाय पार्श्वस्थितस्य चूततरोर्मूलमगच्छत् ॥ तस्मिन्वृक्षे पचेलिमानि फलान्यवर्तन्त । वृद्धस्य तेषु स्पृहा जाती । परं स वृक्षमारुह्य तानि ग्रहीतुं नाशक्नोत् ॥ दिष्ट्या तस्मिन् तरौ केचिद्वानराः फलानि खादन्तः स्थिताः । तानवलोक्य वृद्धः प्रहर्षं गतः । स किमकरोत् । स कतिचिदुपलानादाय वानरांल्लक्ष्यीकृत्य प्राक्षिपत् । वानराः कुपिताः कानिचित्फलान्यवचित्य वृद्धं प्रति प्राक्षिपन् । वृद्धः सहर्षं तान्यादाय स्वाभीष्टदेशं गतः ॥ अहो वृद्धस्य कौशलम् ॥

Oversættelse:
Engang gik en gammel mand til en anden landsby og blev undervejs træt. For at hvile sig gik han hen til fodenden af et mangotræ ved vejkanten. På dette træ hang modne frugter. Den gamle mand fik lyst til dem, men han kunne ikke klatre op i træet for at plukke dem. Til held var der nogle aber på træet, som spiste frugter. Da den gamle mand så dette, blev han glad. Hvad gjorde han? Han tog nogle sten, sigtede på aberne og kastede dem. Abene blev vrede, plukkede nogle frugter og kastede dem på den gamle mand. Den gamle mand modtog glædeligt frugterne og fortsatte sin vej. Det er storartet med den gamle mands snilde!


Fig.: वानरः कुपितः
(Billedkilde: Details)

Part of Tüpfli's Global Village Library